tirsdag 27. november 2007

Politiet har dratt sin vei og vi kan igjen bevege oss utenfor huset

Livet i gatene virker igjen normalt ut, kun lukten og spor etter brente bildekk kan vitne om opptoyene. Utsikten over de nedbrente husene sier ogsaa sitt, men lydene er igjen normale, bjeffing, tuting og folk som sitter og prater rolig sammen under siestaen.

Vi fikk i dag tilatelse til aa gaa utendoers igjen og har derfor vert paa jobb som normalt. Barnehjemsbarna var glade for aa se oss igjen, men ogsaa der har de merket opptoyene. Ettersom politiet har flyktet fra byen, har fangene i fengselet sett sitt snitt til aa roemme. Dette faar foelger for barna da enkelte av barna har foreldre som sitter inne og soner langa straffer. Barna maatte holdes innendoers i frykt for at foreldrene skulle finne barnehjemmet og ta med seg enkelte av barna.

Men livet begynner aa komme tilbake til normalen og vi har endelig faatt mat i kjoeleskapet og kan bevege oss fritt i gatene igjen her i Sucre. Politifritt og lovloest. I morgen og neste dag er det igjen streik i byen, noe vi allerede har opplevd flere ganger foer, saa i forhold til den siste ukas opptoyer er dette normalt.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=186775
Link til VGs nyhetsopplysninger fra Sucre, Bolivia

søndag 25. november 2007

Taaregass, brann og Vossafaar

Her i Sucre har det de siste dagene vert en del opptoeyer i gatene. Bolivia har den siste tiden skrevet ny grunnlov og det skjer ikke uten problemer. Gatekamper, rakettsmell, brennende bildekk, taaregass og gummikuler. Vi tre jentene har for faa dager siden flyttet sammen og takket for oss i hver vaar vertsfamilie. Litt trist men da vaar mentor ringte oss aa sa vi skulle holde oss innendoers var vi glade vi bodde under samme tak. Saa vi har kost oss paa takterassaen, spilt jatzy, lest og kost oss. Men med lite mat i kjoeleskapet har vi ikke hatt det stoerste utvalget av mat, kjappa paa hjoernet har kun hatt det noedvendigste. Saa gleden var stor da Elisabet fant en vossafaar nederst i sekken da hun pakket ut. Det ellers saa lite matutvalget ble til et festmaaltid.

Men i gaar natt toppet det seg, vi var paa vei hjem fra ungdomsforeninga da vi maatte kjappe oss inn til Kjell Einar (vaar mentor) og kona. Der maatte vi vaere noen timer, foer vi ble fulgt hjem. To hus sto i brann hundre meter hjemmefra og politiet brukte taaregass og skjoet med gummikuler. Vi har ikke foelt oss truet og er trygge innendoers, men i lengden blir man litt rastloes av bare aa sitte paa en terasse. Men vi regner med at ting roer seg da folk som har kommet hit fra andre byer drar hjem enten i dag eller i morgen. Det hoeres kanskje mer dramatisk ut enn hva vi opplever det, vi har det bra, nyter det gode vaerert, men tar forhaandsregler.

Vi snakkes!

onsdag 7. november 2007

Motorsykkel og sko inne, sikling og engelske gloser

Paa tide med en oppdatering, her gaar dagene i ett, fylt med program, men med en forstuet tommelfinger har jeg faktisk kvelden fri. De to andre jentene mine er aa spiller wolley, noe en hoven finger forhindret meg i aa vaere med paa i dag.
Dagene her i Bolivia gaar med til spanskkurs, ungdomsarbeid, wolley (volleyball med veggene som medspillere), spansklekser, middag med "familien", barnehjem og mye mye mer.
Barnehjemsbarna er utrolig skjoenne, men lukter vondt, sikler, spoer om engelske gloser jeg ikke kan, saa kjent strofe: vet ikke, men paa norsk er det..." - greit, da glemmer de at det var engelsk de ville vite. Dividering er annerledes paa spansk, men forstod det heldigvis til slutt.
Andre ting - mamma her har du noe aa laere, skoa skal vaere paa hele tiden, inne som ute, og saerlig naar du har gjester. Og motorsykkelen, den er trygt plassert inne i stua, ja naar man ikke har garasje, hvor skal man ellers ha motorsykkelen? Loff til frokost og kvelds.
Jeg faar skrive mer en anen gang, skal proeve aa ikke la det gaa saa alt for lenge foer neste livstegn kommer.
Klem fra Birgitte!