Jula skulle vi feire baade paa norsk og boliviansk vis. Tove, Elisabet og jeg fikk i oppgave aa lage Norsk jul for vaar mentor med kone og to andre nordmenn. Ja, ja, julemiddag skulle bli, men med lite erfaring paa ribbefronten og en vanskelig gassovn skulle dette bli vanskelig. Etter mye om og men og i siste liten kom vi oss paa kjoettmarkedet og ribbe ble kjoept. Vi fikk saltet den, skjaert bort patter og peppret, satt den i ovnen og fortsatte paa middagen, men da baade poteter og karamellpudding ogsaa skulle inn i ovnen ble det daarlig med plass og daarlig med tid. For aa loese problemet baerte vi ribba til vaar mentor i nabolaget og tenkte det var greit at ribba stod aa go´gjorde seg der, mens vi gjorde ferdig resten av middagen hjemme. Men ribbepassing var ikke populaert saa ribba maatte hentes hjem igjen. Tove meldte seg frivillig, hentet ribba og skulle gaa hjem, men gulvet var glatt og trappa bratt, saa baade Tove og ribba floey nedover trappa. Skulle vi le eller graate? Med mye foelelser innabors endte det med begge deler, men etter litt ble ribba godt stekt og sproe. Potetene ble ferdigstekte og karamellpuddingen ble fortere ferdig enn planlagt. Det skyltes vannbadet som var glemt og ovnen som ikke har mindre grader enn 180 grader. Det endte jo selfoelgelig med at karamellpuddingen ikke saa ut som karamellpudding, da 180 grader er litt for varmt for seks egg, men smaken var god og dekt med krem funka det bra.
Middagen ble vellykket, gjestene kom etter boliviansk tid en time for sent, pakkene ble aapnet og etter at gjestene igjen var godt i aatte- ni tiden julekvelden var det bare aa sitte aa vente paa at den Bolivianske julen skulle starte.
Etter mye tordenvaer, endte det at vi maatte sitte en times tid i stummende moerket aa vente, men stroemmen kom tilbake og i 10- 11 tiden gikk vi vert til vaart. Vertsfamilien min Mercado oensket meg velkommen og da alle hadde annkommet i halv tolv tiden var det tid for middag. Picana ble servert, suppe med kylling, maiskolbe og poteter. Det var godt, men ettersom dette ble den andre middagen paa kort tid var det ikke plass til saa alt for mye. Pluteslig reiser alle seg, klokken er tolv og det er tid for aa skaale, Champagnen gikk ned etter aa ha takket for det meste, gitt hverandre juleklem og hilsen. Naa var det tid for gaver, stakkars lille Jesica, fem aar og ligger nesten og sover i matfatet. Men naar gavene ble nevnt ble det igjen fullt liv. Hun loep rundt, hjalp alle med aa aapne gaver og var storfornoeyd. Klokken begynte aa naerme seg to, natt til 1. juledag, men det var enda ikke over. Naa var det tid for spill. Saa da satt vi aa spilte fantasi paa spansk/norsk/engelsk til fire tiden.
Etter en lang dag var det da godt aa finne sengen. Ikke fult saa godt naar ringeklokka ringte i ni tiden og det var tid for jul paa barnehjemmet. Da vi kom dit var de i full gang, akkurat ferdig med frokosten og klare for aa aapne pakker.
